Akershusmagasinet | 13. Fylkessamenslåing: Vil ha synergieffekter og store oppgaver
879
page-template-default,page,page-id-879,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Viken strekker seg fra Hemsedal i nord til Halden i sør. Arbeidet med sammenslåingen er godt i gjenge, forteller de tre fylkesordførerne Ole Haabeth (Ap, Østfold), Anette Solli (H, Akershus) og Roger Ryberg (Ap, Buskerud).

Fylkessammenslåing:

VIL HA SYNERGIEFFEKTER OG STORE OPPGAVER

Stortinget har bestemt at Buskerud, Østfold og Akershus fra 1.1.2020 skal slås sammen til Viken fylkeskommune. Den nye fylkeskommunen blir landets klart største, med 1,2 millioner innbyggere, og vil strekke seg fra Hemsedal i nord til Halden i sør. Arbeidet med sammenslåingen er i godt gjenge, forteller de tre fylkesordførerne Anette Solli (H, Akershus), Ole Haabeth (Ap, Østfold) og Roger Ryberg (Ap, Buskerud).

Det er Fellesnemnda som leder arbeidet med sammenslåingen, og arbeidet er i full gang. Oppfatningen blant de tre fylkesordførerne er at arbeidet er preget av godt samarbeidsklima og en fremoverlent holdning til hva det nye storfylket kan oppnå i form av synergier og gjennomføringskraft.

– Dagens tre fylkeskommuner har alle sterke sider som vi er opptatt av å få med i den nye fylkeskommunen, sier Anette Solli, som leder fellesnemda.

– Samtidig er det ikke til å underslå at dette er en krevende prosess. Tre organisasjoner skal bli en, og det er et omfattende arbeid. Ambisjonen er jo å skape én ny organisasjon, og ikke en sammenslåing av tre, sier Ole Haabeth.

 

ALLE DE TRE fylkesordførerne er opptatt av at den nye Viken fylkeskommune vil bli en slagkraftig enhet som kan bidra til å balansere forholdet til Oslo.

– Det viktige blir å trekke ut det beste fra tre fylker, det er en forutsetning for å lykkes, sier Roger Ryberg.

– Det nye Viken får 15 kommuner med bypreg og et stort distriktsoppland. Vi må klare å ta ut store synergieffekter og for-hindre større sentralisering i Oslo, understreker han.

– Vi regner med at flere statlige etater skal ut av Oslo og inn i Viken. Vi kommer til å være klare for store oppgaver, sier han. Ole Haabeth supplerer: Vi kommer til å få flere gode vekstmotorer rundt i fylket, som kan avlaste Oslo. Vi må bruke hele regionen, og unngå en ensidig pendlerstrøm inn og ut av Oslo. Her vil vi stå sterkere som ett fylke enn dagens tre, sier han.

 

BLANT DE FØRSTE effektene innbyggerne vil merke, er en klar forbedring i kollektiv-trafikken. Her er ambisjonen en gjennomgående billettordning, der samme billett vil være gyldig i hele det store fylket. På litt lengre sikt er ambisjonen at kommunikasjonen i fylket vil fungere mer uavhengig av Oslo enn i dag.

– Jeg er overbevist om at samferdsels-løsningene blir bedre. I dag må samferdselen gjennom Oslo, i fremtiden må vi få til gode løsninger utenom Oslo, og det jobber vi mye med. Der vil det nye fylket gi klare fordeler, sier Ole Haabeth.

Videregående skoler, miljø og klima, kulturpolitikk – alle er områder der Viken har store ambisjoner og der de tre fylkene allerede i dag kan vise til gode resultater. Anette Solli er sikker på at det felles fylket vil føre til enda bedre tilbud enn i dagens fylker.

– Sammen har vi kommet svært langt og har noen av landets beste resultater innenfor viktige områder. Jeg opplever at partene er lydhøre for hverandres gode løsninger, og har stor tro på at vi vil klare å etablere tjenester som er inspirert av beste praksis på en lang rekke felter, sier hun.

 

SOM LANDETS STØRSTE fylke vil Viken ha et innbyggertall på over 1,2 millioner innbyggere. For å skape et mer demokratisk og politisk styre, er det vedtatt å innføre en parlamentaristisk styringsmodell, i motsetning til formannskapsmodellen som benyttes i dag. I korthet består forskjellen i at den politiske ledelsen i fylket vil stå ansvarlig overfor fylkestinget. Anette Solli mener at dette er en god løsning.

– Det er klart at åpnere beslutningsstrukturer og tydeligere politikk vil være en fordel i en så stor administrasjon, sier hun. Ole Haabeth og Roger Ryberg ser fordelene, men legger ikke skjul på at innføringen av en ny politisk styringsmodell også medfører ytterligere merarbeid i en allerede komplisert prosess.

REGIONREFORMEN ER EN DEMOKRATIREFORM

 

Når Akershus, Buskerud og Østfold fra 1. januar 2020 blir til én fylkeskommune, er det Harald Horne som har ledet det omfattende arbeidet frem mot sammenslåingen. Vi spurte den erfarne byråkraten og tidligere fylkesrådmannen om hva hensikten med sammenslåingen egentlig er.

Først og fremst er dette en demokratireform, der beslutningsmakt vil bli flyttet fra staten til de folkevalgte i de nye fylkene, svarer Horne kontant. Han mener at de nye fylkene vil dekke dagens faktiske bolig- og næringsregioner i større grad enn det som har vært tilfelle til nå.

– Samfunnet endrer seg, og den geografiske inndelingen som er valgt, reflekterer dette. Det vil gjøre de nye fylkene bedre i stand til å koordinere og planlegge samfunnsutviklingen i tråd med innbyggernes faktiske behov, sier Horne. Som eksempel nevner han kollektivtrafikken.

– Svært mange bor i en kommune og 
jobber i en annen, eller har familie, venner eller for den saks skyld fritidsaktiviteter i en tredje. Transport er en viktig del av infrastrukturen, og nye Viken vil gi større mulighet for å tilby innbyggerne gode og enhetlige tjenester over et større geografisk område, sier han.

– Det vil gi et tilbud bedre tilpasset innbyggernes behov, sier han.

 

VED SIDEN KOLLEKTIVTRAFIKK og videregående opplæring er kultur, samfunns- og næringsutvikling sentrale oppgaver i den nye fylkeskommunen. I tillegg blir Statens Vegvesens fylkesveiadministrasjon også integrert i fylkeskommunen. Nøyaktig hvilke statlige oppgaver som vil bli tillagt fylkeskommunen i fremtiden, er imidlertid fremdeles uavklart.

– Vi både ønsker og forventer overføring av oppgaver fra statlig nivå. Nå ser det ut til at større deler av støtteordninger til kultur er tiltenkt fylkeskommunen, og det er bra, sier Horne, som likevel ønsker at flere oppgaver blir tillagt fylkeskommunal kontroll.

– Vi ser frem til å få vite mer om hvilke nye virkemidler fylkeskommunen får for å koordinere flere sektoroppgaver på tvers i regionen. I praksis betyr det at fylkeskommunen skal ha en rolle når det gjelder å bestemme hvordan flere statlige virkemidler skal brukes i regionen  Fylkeskommunen må kunne fungere godt og smidig i samspill med  både  regionale statsetater og kommunene, understreker Horne.

– Igjen er det viktig å understreke at dette er en demokratireform. Vi skal ha mer synlig folkevalgt styring, og i Viken vil vi også ha en parlamentarisk modell med dette for øyet. Det er derfor viktig at alle benytter stemmeretten til høsten, så vi får de politikerne vi ønsker skal styre samfunnsutviklingen  i Viken de neste fire årene,  sier Horne.

Hovedprosjektleder, Harald Horne
Foto: Marte Beck
Fylkene blir bedre i stand til å koordinere og planlegge samfunnsutviklingen i tråd med innbyggernes faktiske behov.